Guden Ra tolket som en sykdom.

Det er flere tegn som tyder på at de første egypterne var kannibaler, og at de møtte problemet hos negrene. Boka Gudenes Legender, dvs forløpere for mytologien vi kjenner med gudenes egne beretninger viser det helt tydelig, og at den engelske utgivelsen rundt 1910 viste hva som var problemet. Det vil si at det skjedde et brudd i tradisjonen fordi Egypts konger etterhvert ikke orket å se seg selv. Det går tydelig fram at de var redd for å skade undersåttene. Dermed er en forklaring på nazismen en tysk invasjon av Norge og kristning av vikingene, og Hildegard von Bingens billedmessige ikledning av en sametromme. Det betyr nesten nøyaktig det samme som Johannes Åpenbarings "spiste boka" som forklaring på egypternes benyttelse av den jødiske religionen til å redde et kvinnelig grunnlag da Egypt gikk under, dvs at Faraoens kvinner var kannibaler, skjult via begravelsesritualene. Det kan bety at Ra hele tiden befant seg som en del av samenes tradisjon. Men fornektet og kun brukt i shamanisme innenfor sametrommens billedgjøring.